
Hva du kan selge eller hva du ikke kan selge
Matvarer med kontroversielle ingredienser
Det er et stort skille i hvordan tilsetningsstoffer får regulering mellom disse to markedene. Europeiske matforskrifter forbyr en rekke tilsetningsstoffer som fortsatt er tillatt i amerikanske matvarer.
Europeiske matforskrifter har forbudt gul nr 5 (tartrazin) og rød nr 40 (allurarød) på grunn av bevis som knytter dem til helseproblemer, inkludert hyperaktivitet hos barn.
EU forbyr kaliumbromat, som fungerer som en bakeingrediens for å forbedre deigegenskapene, på grunn av dens mulige kobling til kreft. Kommersielle bakerier i USA fortsetter å bruke kaliumbromat til brødproduksjon til tross for fraværet av strenge føderale forskrifter.
Meieriindustrien i Amerika bruker rekombinant bovint veksthormon (rBGH) for å øke melkeutbyttet fra melkekyr, men europeiske myndigheter har forbudt bruken. Europeiske myndigheter har forbudt produktet fordi de ønsker å beskytte både dyrevelferd og menneskers helse mot potensiell kreftrisiko.
Kosmetiske produkter under gransking
Det europeiske reguleringssystemet for kosmetikkprodukter opprettholder samme strenghetsnivå som andre EU-direktiver. EU klassifiserer isopropylparaben sammen med isobutylparaben som forbudte stoffer fordi de påvirker endokrine systemfunksjoner, selv om de fortsatt er tillatt i USA.
Europeiske myndigheter forbød hudlysende produkter som inneholder hydrokinon på grunn av bevis som viser potensielle kreftfremkallende og hudlidelsesbivirkninger. USA markedsfører hydrokinon som en ingrediens i reseptfrie hudblekende løsninger.
Det antimikrobielle kjemikaliet triklosan finnes i tannkrem og såper og deodoranter i USA, men EU har forbudt bruken. Europeiske myndigheter har uttrykt sin miljøbekymring for triklosan samtidig som de knytter dette stoffet til antibiotikaresistens.
Kjemikalier og plantevernmidler – ulike tilnærminger til risiko
Ugressmiddelet glyfosat, som vises i Roundup og andre produkter, er fortsatt under intenst EU-regulatorisk tilsyn til tross for dets utbredte bruk i USA. EU begrenser bruken av glyfosat til en viss grad fordi stoffet viser potensielle koblinger til kreftutvikling og miljøskader.
EU forbyr neonikotinoidplantevernmidler fordi de forårsaker dødelig skade på bier og andre pollinerende organismer. USA fortsetter å bruke neonikotinoid-plantevernmidler samtidig som de implementerer nye restriksjoner på bruken av dem.
Barneprodukter og sikkerhet
Ftalater fungerer som myknere for å lage fleksibel plast i ulike barneleker og produkter. EU begrenset bruken av spesifikke ftalater som DEHP, DBP og BBP på grunn av deres mulige negative effekter på barns helse, spesielt i reproduksjons- og utviklingstoksisitet.
EU forbyr bruk av flammehemmere PBDE (polybromerte difenyletere) i møbler og barnepyjamas som selges i Europa fordi disse stoffene har vært knyttet til hormonforstyrrelser og nevrologiske skader.
Energieffektivitet for elektronikk
EU implementerer strenge krav for å evaluere energieffektivitetsnivåer i elektriske apparater. Produkter som bruker energi ineffektivt kan ikke selges i markedet i henhold til EUs økodesigndirektiv og energimerkingsforordning.
Det amerikanske markedet aksepterer eldre energikrevende apparater som kjøleskap, sammen med klimaanlegg og glødepærer, men disse produktene vil bryte med EUs energibruksforskrifter.
Innhenting av nødvendige sertifiseringer
For å lykkes med å ekspandere til markedene i EU (EU) og USA (USA), er det avgjørende å oppnå de nødvendige sertifiseringene. For EU er det viktig å anskaffe CE-merkingen da den verifiserer at et produkt er i samsvar med europeiske sikkerhets-, helse- og miljøstandarder.
I USA, fokuser på å få sertifiseringer fra FDA for mat og kosmetikk og fra EPA for kjemikalier. Disse sertifiseringene sikrer at produktene dine oppfyller de regulatoriske kravene i hver region, noe som legger til rette for jevn markedsinntreden og overholdelse av lokale lover.
Konklusjon
De regulatoriske tilnærmingene mellom markedene viser betydelige forskjeller, selv om begge steder prioriterer forbrukersikkerhet. EU bruker en føre-var-holdning for å begrense produkter som potensielt kan påvirke helsen eller miljøet, selv når vitenskapelige data fortsatt er usikre. Bedrifter som retter seg mot både det amerikanske og europeiske markedet, må justere produktlinjene sine fordi EUs sikkerhetsstandarder overgår USAs.