Hvorfor Sør-Europa vil nå 9.6 % vekst mot Øst-Europas 5.4 %

Lignende størrelse, forskjellige inntekter

Begge regionene har nesten identiske befolkninger – Øst-Europa teller 237,7 millioner innbyggere i 9 land, og Sør-Europa 238,1 millioner i 14 land. Forskjellen ligger i inntekter fra netthandel.

Sør-Europa genererer $557.9 per person årlig, Øst-Europa bare $434.7.

Dette gapet forklarer hvorfor Øst-Europa fortsatt har rom for raskere total vekst med en CAGR på 9,0 % mot 8,3 % i Sør-Europa for perioden 2020-2029.

Øst vokste jevnt og trutt, sør opplevde svingninger

Mellom 2020 og 2024 vokste Øst-Europa med 16,1 % årlig – stabilt og konsistent. Sør-Europa oppnådde bare 4,2 %, men med ville svingninger. I 2020 hoppet veksten til 70,1 %, bare for å falle inn i negativt territorium i 2022 og 2024.

Grunnen? Sør-Europa, inkludert Spania, Italia og Portugal, ble hardere rammet av Covid. Netthandel eksploderte plutselig der den knapt eksisterte før. Øst-Europa gikk gjennom digital transformasjon mer gradvis.

Source: ECDB

Etter 2025 byttes rollene

Nettsalg har en andel på 10,5 % av den totale detaljhandelen i Sør-Europa og 8,4 % i Øst-Europa. Til tross for mer avansert digitalisering vil Sør-Europa akselerere igjen etter 2025.

Øst-Europa traff en nedgang. Lokale markeder som eMAG og Ozon, samt AliExpress og Temu bygger kundenes tillit, men regionen er hemmet av krigen mellom Russland og Ukraina.

Politikk bestemmer

Sør-Europa har en strukturell fordel – flere EU-medlemmer, noe som betyr bedre digital infrastruktur og regelverk som støtter vekst. Øst-Europa har en litt yngre befolkning som søker gode kjøp, men politisk ustabilitet begrenser potensialet.

Begge regionene har tilgang til rimelig bredbånd og smarttelefoner. Begge drar nytte av en kombinasjon av lokale (El Corte Inglés, Skroutz, Trendyol) og internasjonale aktører. Forskjellen er at Sør-Europa nå har bedre forutsetninger for videre vekst.