En attribusjonsmodell er en metode som brukes i markedsføring og analyse for å bestemme hvordan kreditt for salg og konverteringer tilordnes til ulike kontaktpunkter på tvers av kundereiser. Det hjelper bedrifter å forstå hvilke markedsføringskanaler og interaksjoner som bidrar mest effektivt til konverteringer.
Vanlige typer attribusjonsmodeller som brukes i markedsføring og analyse:
- Førstekontaktstilskrivelse: Krediterer den første interaksjonen en kunde har med et merke eller en kampanje som den primære driveren for en konvertering.
- Attribusjon av siste berøring: Tilskriver konverteringen til den siste interaksjonen en kunde har før de fullfører en ønsket handling, for eksempel å foreta et kjøp eller fylle ut et skjema.
- Lineær attribusjon: Fordeler kreditten jevnt over alle kontaktpunktene i kundereisen som fører til en konvertering, og gir lik vekt til hver interaksjon.
- Tilskrivelse av tidsforringelse: Gir mer kreditt til interaksjoner som skjer nærmere konverteringen i tid, noe som gradvis reduserer vekten av tidligere kontaktpunkter.
- U-formet (eller posisjonsbasert) attribusjon: Dette er også kjent som badekar- eller hockeykøllemodellen, og gir mer kreditt til den første og siste interaksjonen, mens den gjenværende kreditten fordeles jevnt mellom interaksjonene i mellom.
- Datadrevet (algoritmisk) attribusjon: Bruker statistiske modeller eller maskinlæringsalgoritmer for å tildele kreditt basert på det faktiske bidraget fra hvert kontaktpunkt til konverteringer, med tanke på faktorer som rekkefølge, frekvens og nylighet av interaksjoner.
Hver attribusjonsmodell gir innsikt i ulike aspekter av kundeatferd og effektiviteten av markedsføringstiltak, og hjelper bedrifter med å ta informerte beslutninger om deres markedsføringsstrategier og ressursallokering.